I skrivende stund (22. april 2024) er tre nordnorske og to landsdekkende organisasjoner samlet på Eidsvolls plass (utafor Stortinget).  De har som ærend – for å si det som Ole Tobias Olsen, Nordlandsbanens far uttrykte det – blant annet å gjøre sentrale områder kjent med kolonien.

De tre nordnorske er Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen, (Nordland), Jernbane Nord AS, (Troms) og Tromskomiteen for jernbane, (Troms).  De to landsdekkende er Besteforeldrenes klimaaksjon BKA og For Jernbane, som også gir ut tidsskriftet «For Jernbane».  Forståelig nok dreier det seg om forsøk på å formidle informasjon om Norges viktigste samferdselsprosjekt, Nord-Norgebanen, en del av stambanen gjennom Nord-Norge.  Samtidig forsøker de å få klarhet i hvor mange av våre stortingsrepresentanter som virkelig er opptatt av Nord-Norge, og Norge i det hele tatt, og hvordan deres innstilling er til saken.

Skal vi være realistiske, begynner det å nærme seg punktet hvor det bare er våre vekslende politiske sentralmyndigheter og deres haleheng som frenetisk arbeider mot dette prosjektet. Flere og flere innser at skal vi være forberedt gjennom sivile og militære tiltak, er jernbane gjennom hele landet en nødvendighet. Flere og flere innser at transportbehovet – og spesielt etter at EU gjennomfører sine straffetiltak – tilsier en jernbane. Flere og flere skjønner at klimautviklingen er reell, og at vi tvinges til å gjøre noe, både for å redusere utviklingen og for fortsatt å kunne fungere inn i de ukjente følger av denne utviklingen.

Det vil si: litt kan vi anta at vi kjenner, blant annet «varmere, våtere, villere», og der «villere» blant annet kan bety perioder med enormt mye mer nedbør som snø, noe en moderne jernbane vil takle mye bedre enn både veitrafikk og fly.

I kampen mot jernbanebygging synes blant andre Norges Automobilforbund NAF, tatt i bruk.  Der finner vi et langt epos som underslår det meste som foregår rundt oss på kloden, og glemmer sammenhengene.  Vi skal bare bygge ut veier, for nå har elbilene overtatt, og de er jo helt utslippsfri, osv.   Det er så mye som mangler på minussiden her, at man får hakeslepp.

Bare for å ta et par småting:  Skal våre stridsvogner og tunge artilleri fraktes med Tesla eller BYD?  Hvor skal asfalten etterhvert hentes fra når oljeutvinningen strupes ned og asfaltsjøene går tomme, eller hva skal vi nytte som vei-, gate- og flyplassbelegg?  Og har den optimistiske opphavsperson til bilpromosjonen tenkt over det triste faktum (som dessverre glemmes av de fleste) at skal vi ha minste sjanse til å bremse klimautviklingen, kan ikke nåværende, økende produksjonsaktiviteter fortsette.  Vi kan i snitt verken ha en bil pr person, eller 400 kvm bolig for to-tre personer. Eller to-tre sydenferier for året. Slik er det faktisk, og gjelder bl a også ubegrenset batteriproduksjon.

I tillegg har vi det voldsomme trykket på naturen, som har eksplodert de siste årene.  For masse år siden sa undertegnede: «Tilby de med den lengste syttendemai-sløyfa ei krone i fortjeneste pr kvm for å asfaltere 'Vårt Vakre Land', og køen vil bli som herfra til i morgen».  Dette har manifestert seg, og de står i kø for å rasere 'Vårt Vakre Land' fra Lindesnes til Nordkapp med «utslippsfri» vindkraft. Men penger tjener de som gress, og utflating av klimaforverringen ligger fortsatt like langt unna.

Fra tidligere sjef for Hæren, general Robert Mood, får vi i lørdagens Nordlys for eksempel denne lille påminnelsen.  (Mood har tidligere vist at hans oppakning ikke bare omfatter militære kunnskaper, men en total innsikt som mange kan misunne ham). Journalisten skriver blant annet:  Mood tegner et bilde av Putin og hans generaler som sitter i Kreml og analyserer hvem og hvor de skal angripe.  - Hvis de ser at vi er godt forberedt med jernbane med to spor og veier som er koblet sammen, så er det ingen vits i å prøve å destabilisere Tromsø i et forsøk på å skape usikkerhet for regjeringen i Oslo».

Kan vi håpe på voksne myndigheter som - i stedet for til syvende og sist å spille bort store deler av oljefondet - heller satser en brøkdel av det på å gi landet en lengre utholdenhet inn i klimakampen, og en bedre forsvarsevne, ved å bygge ut jernbanens fjernstrekninger i nord og oppgradere dem i resten av landet? Evner de rett og slett ikke å se den svære fordelen Forsvaret oppnår ved raskere å kunne deployere sine tyngre våpen?  Verdien av stridsvogner og tungt skyts kan kanskje dobles?

Og – bare for å nevne et par detaljer i denne sammenhengen – er det noen fra Forsvaret og fra konstruksjonssektoren som har sett på hvilke muligheter for rask rehabilitering bruk av pongtongbruer (med et antall pongtonger i reserve) kan gi ved krigshandlinger eller uhell, sammenlignet med lange bruspenn? Blant annet har vi Tysfjord, der slike bruer tidligere har vært foreslått.

Med store fakter meldes om 15 milliarder til et disposisjonsfond for Nord-Norge, (styrt av tynne tråder fra sør?).  Dette er glansbilder for cirka 0,9 promille av oljefondets beløp, mens vi fortsatt har grovt undermåls samferdsel i nord.  Beløpet ville passe langt bedre som første nedbetaling på Nord-Norgebanen. (Med 0,9 prosent av oljefondet ville Nord-Norgebanen være langt på vei ferdig til Tromsø, uten sidesporet til Harstad).

Er det på tide å repetere Tordenskjolds ord til sin svenske kontrapart i Marstrand, der begrepet «Tordenskjolds soldater» stammer fra, (og som neppe stemmer, historisk sett): «Tiden er inne, hva nøler dere etter?».

PS! Meldinger og rapport indikerer et forøvrig vellykket arrangement på Eidsvolls plass, med tre frammøtte stortingsrepresentanter, Frp og SV fra Troms, Rødt fra Nordland, mens media og øvrige politikere stort sett fant Norges viktigste samferdselsprosjekt uinteressant.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no